Landsbyen Byskov

Byskov er en liten landsby på Nord-Falster, i Ønslev sogn, klemt inn mellom Klodskov og Eskilstrup. Landsbyen nevnes første gang i 1436 som Byskoff, i 1480 som Buskow - og siden den ikke står i Falsterlisten fra omkring 1250, er den nok anlagt senere enn nabobyene.

Utskiftingen

Falsters kongelige ryttergods ble solgt i 1766, og i årene 1808-15 ble Byskovs jorder utskiftet. Mange gårder flyttet ut på de nye markene sine - men Vægtergården ble liggende midt i bygda, der den ligger ennå.

Landsbydammen og smia

Landsbydammen mellom Smedehuset og Vægtergården har hatt en særlig betydning for Byskov. Om sommeren var det samlingssted for ungdommen i bygda - på 1940-tallet kunne det være mer enn tjue der om kvelden, og noen ganger spilte smeden Alfred mandolin. Om vinteren gikk man på skøyter når Svend Suhr hadde godkjent isen.

Smia lå ved dammen, "som en smie helst skal": her kjølte smeden vognhjulene når det var lagt på ny jernring. I 1898 bygde bøndene en ny andelssmie på en tomt kjøpt av Hans Vægter, og fra 1900 til midt på 1950-tallet ble den drevet av smedene Laurits og Alfred Jørgensen, far og sønn. Familien bor fortsatt i Smedehuset. Smiens skrustikke og vindfløy kan i dag ses på Danmarks Traktormuseum i Eskilstrup.

Tang Rasmus i dammen

Alle barn i Byskov har lært at man ikke skal gå for nær dammen, for der nede bor Tang Rasmus. Les hele historien om Tang Rasmus.

Nissens øl - et sagn fra Klodskov

På 1840-tallet skrev pastor J.K. Lindberg ned en rekke sagn fra egnen. Ett av dem handler om en kone fra Klodskov, hvis søster hadde fått en tønne øl som aldri ble tom - helt til hun kom til å fortelle om det. Les hele sagnet om nissens øl.

Moralen er klar. Derfor sier vi ikke hvor vi får fastelavnsbollene fra.

Flere sagn

• Kongeeika og Prestekona - lynet som slo ned der kongen hadde holdt måltid, og prestekona som ville spinne en tråd fra Vålse til Nykøbing.
• Troll i Oustrup skog - og rognekvisten som holdt dem på avstand.
• Ellefolk i Hannenov skog - elleskutt kveg, vrengte skinnpelser og en salmebok under haka.
• Præstepanden - presten i Ønslev som ble manet ned i et bunnløst vannhull.
• Galgekroen - kroa ved herredets rettersted, der postvognene skiftet hester.

Skoleveien til Ønslev

Byskov har aldri hatt sin egen skole eller kirke. Barna gikk til Ønslev, og Byskovvej var på én gang kirkevei, skolevei og prestevei. Det siste stykket fulgte man en gammel gangsti som kom ut i Ønslev ved barber Etbøl, rett overfor Brugsen. Den gamle Ønslev Skole ble revet rundt 1924, da den nye skolen ble bygget.

Skoleveien var ikke bare til å gå på. Langs Byskovvej løp grøfta, og da lekte man grøftepind: fram og tilbake over grøfta, hele veien, uten å falle uti. Leken var populær i Byskov, også på gårdsplassene om sommerkveldene. Og så var det hjulet: et gammelt hjul og en pinne, og så kunne man få hjulet til å suse av gårde bortover veien foran seg.

På skolebildet fra Ønslev Skole 1945 står det i nest bakerste rad nr. 15: Bodil Jørgensen, Byskov Smedie - smedens datter fra huset ved dammen.

Små kuriositeter fra egnen

Flere historier fra landsbyen - om bytyren, grevlingen og såmaskinen som brant - finner du under Småhistorier fra Byskov.

• Myntskatten. I 1868 pløyde man opp en leirpotte på en mark under Ny Kirstineberg. Den inneholdt 4411 mynter fra Erik Menveds og Christoffer IIs tid og ble sannsynligvis gravd ned rundt 1326, i en urolig tid.
• Klodskov Nor. Noret ut mot Guldborgsund ble inndemmet i 1888 og holdt tørt med en vindmølle til pumpehuset ble bygget i 1929.

Kirker og skoler

Byskov hører til Ønslev sogn og kirke, mens Eskilstrup Kirke fra omkring 1100 har kalkmalerier fra 1200-tallet, som presten Johannes Fibiger fant under kalken i 1893. I Klodskov ble det bygget rytterskole i 1719-21, og da den nye skolen kom i 1890, ble den gamle rytterskoletavlen murt inn i gavlen. Eskilstrup fikk stasjon på Falsterbanen i 1872.