Sagn fra egnen
Nissens øl - et sagn fra Klodskov
Om ølet som aldri tok slutt - helt til noen kom til å fortelle hvor det kom fra.
Det var en gang en kone i Klodskov som hadde en søster som var gift og bodde i en annen by. En dag var hun på besøk, og de to søstrene satt og pratet om løst og fast. Så kunne konen fra Klodskov ikke holde det inne lenger: hvordan kunne det ha seg at søsterens øl var bedre enn alt annet øl? Hun ville så gjerne lære å brygge like godt.
Søsteren nølte. Det var egentlig ikke noe man skulle snakke om - men sin egen søster kunne hun vel betro det. En dag var det kommet en nisse som hadde lånt en mugge øl hos henne. Og siden den gang hadde tønnen vært full.
"Å, vil du ikke tappe meg en liten slurk," sa konen fra Klodskov, "for jeg har blitt så tørst av å høre om det."
Søsteren løp ut med ølmuggen. Men hun kom inn igjen med den tom i hånden. Det var ikke en dråpe igjen i tønnen.
Se, det var bare fordi hun hadde snakket om det.
Nissen og hemmeligheten
Sagnet bygger på en av de eldste reglene i dansk folketro: nissens gaver varer bare så lenge man tier om dem. Nissen holdt til på gården, helst i fjøset eller på loftet, og han kunne bringe lykke - fulle tønner, trivelige dyr, et kornloft som aldri ble tomt. Men han skulle behandles ordentlig, få sin grøt på julaften, og man skulle ikke skryte av ham. Brøt man regelen, forsvant lykken like stille som den var kommet.
Øl var den gang ikke en luksus. På gårdene brygget man selv, og det gode, sterke gammelølet var noe man var stolt av - også på Vægtergården, der man brygget langt inn på 1900-tallet. Les om Hans Vægter og tappen som falt ut av tønnen.
Hvor kommer sagnet fra?
Pastor Jacob Kristian Lindberg, som var sogneprest i Tingsted fra 1844 til 1857, samlet en rekke sagn fra egnen og skrev dem ned. Han var født i Ribe i 1797 og døde i København samme år som han forlot Falster. Opptegnelsene hans er gjengitt i Ketty Lykke Jensens Ønslev og Eskilstrup Sogne (2009).
Og så er det moralen, som vi tar svært alvorlig på Vægtergården: vi sier ikke hvor vi får bollene fra til fastelavn.
Kilde: J.K. Lindbergs sagnopptegnelser, gjengitt i Ketty Lykke Jensen, Ønslev og Eskilstrup Sogne (2009), s. 186-187. Gjenfortalt.