Galgekroen

På den gamle, svingete veien mellom Nykøbing og Gåbense ferjested lå en kro som offisielt het Ludvigslund. Men den lå like ved herredets rettersted, og til daglig fikk den et adskillig mer uhyggelig navn: Galgekroen.

Det var en god forretning. Kroa lå der folk kom forbi på vei til og fra ferja, og retterstedet like ved sørget for god søkning. Her styrket folk seg med mat og drikke når de kom langveisfra - eller når de hadde vært vitne til en henrettelse. På Videnskabernes Selskabs kart over Falster fra 1772 er "Galgen" tegnet inn mellom Byskov og Ønslev.

Postvogna i novembersølen

Kroa hadde også poståpneri, så de kongelige postvognene gjorde holdt her, både for de reisendes skyld og for å skifte hester. Presten Johannes Fibiger, som senere ble prest i sognet og fant kalkmaleriene i Eskilstrup Kirke, skildrer i erindringene sine hvordan det så ut i 1822, da familien hans forlot Falster fordi faren var blitt rektor i Kolding. Han var den gangen et lite barn.

Det var novembervær, og gjennom sølen arbeidet det seg fram en karet som hang i reimer. Den var trukket over med lær smurt med tran, med hull her og der så de reisende kunne se ut - og for at det ikke skulle regne inn, var det sydd glass i hullene. På bukken satt kusken i rød trøye med gul krage, lyseblå bukser og høy hatt med hvitt bånd, og over skulderen hang et bulket messinghorn.

Vejen er en forholdsvis nymodens bekvemmelighed, dog har jernbanen allerede gjort den forældet.

Kroas endelikt

I 1801 bodde krovert Toxværd der ennå, 67 år gammel. Senere kom den under gården Boderup. Rundt midten av 1800-tallet ble landeveien lagt om lenger mot vest, omtrent der den ligger i dag, og da lå kroa plutselig utenfor allfarvei. I 1863 fikk den nye Højmølle Kro ved landeveien privilegiet i stedet.

Galgekroen ble bygd om til bolig for tre familier som arbeidet på Boderup. Den 12. august 1890 brant den. Brannen skyldtes en parafinlampe på en hylle tett under taket. Et nytt hus ble bygd - men med vilje ikke på samme sted. Da slapp det å arve navnet.

Galgekroen lå ved den samme gamle veien som Kongeeika og Prestekona.

Kilder: Ketty Lykke Jensen, Ønslev og Eskilstrup Sogne (2009), s. 67-68, med sitater fra Johannes Fibiger, Mit liv og levned · Videnskabernes Selskabs kort over Falster, 1772 (Klimadatastyrelsen, Historiske Kort).