Sagn fra egnen
Kongeeika og Prestekona
To eiker ved den gamle veien til Gåbense. Under den ene slo lynet ned der kongen nettopp hadde sittet. Ved den andre røk prestekonas tråd.
Før den nye landeveien ble anlagt, snodde veien fra Nykøbing til Gåbense ferjested seg i utallige svinger over Nord-Falster. Den gikk gjennom Kraghave, forbi Flattehauge skog og mot Bruntofte - og derfra inn i Ønslev sogn, like forbi Galgekroen (Galgekroa) og herredets rettersted. Langs den veien sto det to store eiker, og til hver av dem knytter det seg et sagn.
Kongeeika
En av de gamle kongene - noen sa Christian V, andre Frederik IV - reiste engang langs veien fra Gåbense mot Nykøbing. Underveis gjorde følget holdt, og kongen holdt måltid i skyggen av en mektig, enslig eik vest for veien, før man kommer til Bruntofte skog.
Da måltidet var over, dro følget videre. Men kongen var knapt kommet noen favner fra treet før lynet slo ned i eika. Det kløyvde av en tung gren som for ned i jorda - nøyaktig der kongen hadde sittet.
Til minne om at majesteten slapp så nådig fra en så overhengende fare, fikk treet navnet Kongeeika. Og i sognet var man enige om én ting: det treet måtte aldri felles.
Prestekona
Den gangen enkedronning Sophie "regjerte" på Falster, gjorde hun mye for å fremme husflid, og praten gikk om hvem som kunne spinne den fineste tråden. Prestekona i Vålse, Karen Hansdatter, tok på seg å spinne en tråd av ett pund lin som var så fin og så lang at den kunne nå helt fra Vålse til Nykøbing.
Hun bandt enden fast ved Vålse prestegård, tok håndtenna si og gikk. Over Kippinge, over Brarup, forbi Ønslev Kirke og inn over Tingsted sognegrense - og til en stor eik på Hans Mortensens mark. Der tok tråden slutt. Det var fortsatt en hel mil igjen til Nykøbing.
Eika hun kom til, fikk siden navnet Prestekona.
Enkedronningen på Nykøbing Slot
Enkedronning Sophie var enke etter Frederik II og mor til Christian IV. Hun hadde Lolland og Falster som sitt livgeding og bodde i flere tiår på Nykøbing Slot, hvor hun ble kjent som en uvanlig dyktig forvalter av godsene sine. Det er det samme slottet som to av Byskovs gårder etter overleveringen skulle stille vektere til - og det samme slottet som de tre vinduene i Vægtergårdens Møllerummet stammer fra.
Kilde: J.K. Lindbergs sagnopptegnelser, gjengitt i Ketty Lykke Jensen, Ønslev og Eskilstrup Sogne (2009), s. 186. Gjenfortalt. Maleri: Jens Juel, SMK.