Sagn fra egnen
Troll i Oustrup skog
Trolla var i ferd med å dø ut, sa man på 1840-tallet. Men i Oustrup skog fantes de ennå - og enhver fornuftig mann gikk med en rognekvist i lomma.
Da pastor Lindberg på 1840-tallet skrev ned sagnene på egnen, fikk han vite at "troldtøjet" (trolltøyet) holdt på å dø ut. Folk mente å kjenne grunnen: trolla bodde i gravhaugene, og de fleste haugene var blitt gravd i, pløyd ned eller forstyrret på andre måter. Da flyttet trolla - eller døde ut.
Men helt borte var de ikke. Her og der kunne de fortsatt være svært onde. En myr i Karleby sogn het Troldemosen. Og i Oustrup skog, ikke langt fra Byskov, fantes det ennå troll.
Maj-røntollen
Heldigvis fantes det råd mot dem. Man kunne synge høyt når man gikk gjennom skogen - det hjalp litt. Men det sikreste middelet var en maj-røntol: en liten kvist av et rognetre, skåret av i mai måned. Holdt man den i munnen, kunne ikke trolla gjøre noen skade.
Rognetreet het på Falster maj-ræn eller maj-ræn-træ, og ifølge Lindberg bar enhver "fornuftig" mann alltid en slik kvist på seg, så han var klar hvis det skulle bli nødvendig.
Rogna har i det hele tatt vært et mektig tre i nordisk folketro. Den ble brukt som vern mot trolldom, hekser og onde vesener - over fjøsdøra, i båten og i lomma.
Skogene på Nord-Falster
Oustrup skog og Hannenov skog henger sammen og utgjør et av Falsters store skogområder. I dag går det merkede ridestier gjennom dem - se ridning i området. Rir du dit, så ta med en rognekvist. Man vet aldri. Og i Hannenov-delen bør du også passe deg for ellefolket.
Kilde: J.K. Lindbergs sagnopptegnelser, gjengitt i Ketty Lykke Jensen, Ønslev og Eskilstrup Sogne (2009), s. 186. Gjenfortalt.