
Natten mellom 21. og 22. april 1943
Bombenatten og frigjøringen
En månelys aprilnatt falt rundt 300 fosforbomber over Byskov. Én brant 20 meter fra Smedehuset, en annen bak Vægtergårdens stall.
Bombingen i Danmark under andre verdenskrig rammet nesten bare København og Bornholm. Men Byskov fikk også sin bombenatt, og den satte seg så dypt at folk resten av krigen ikke turte å legge seg til å sove når det var fly over bygda.
"Det bliver en varm nat!"
Det var vindstille og måneskinn, en svært vakker aprilnatt. Karen og Svend Suhr fra Vægtergården var på vei hjem fra et selskap, og de hørte fly trekke sørover. Svend Suhr sa til kona si: "Det bliver en varm nat!" - uten å ane at det skulle bli i Byskov.
En engelsk bomberbølge, kanskje på vei mot Berlin, ble stoppet av tyske jagerfly. Under flukten kastet et eller flere av flyene rundt 300 fosforbomber i en lang stripe som begynte en halv kilometer sør for Byskov, gikk over landsbyen og fortsatte nordover over Skovbjerggaards marker.
I Smedehuset
Hos smed Alfred Jørgensen våknet de av flystøy og eksplosjoner. Karla sto opp, trakk mørklegningsgardinet litt til side og så et stort bombefly gli veldig lavt over huset til naboen og over deres egen hage. Plutselig hørte hun en hvesing og så noe falle. Hun søkte dekning under vinduet, og i samme øyeblikk ble soverommet opplyst: en fosforbombe var eksplodert og brant bare rundt 20 meter fra huset.
På Vægtergården
Karen og Svend Suhr var akkurat kommet i seng da Svend våknet av noe han trodde var geværild. Da han kikket ut under rullegardinet, så han lavtflyvende fly - og det han hadde tatt for skudd, var bomber som eksploderte på markene. Skovbjerggaards marker sto i flammer. Han trodde det brant i stallen og løp ut, men bomben hadde falt hundre meter bak stallen. Røyken fra de brennende bombene drev inn over gården.
Hos murmesteren
Så hørte Svend Suhr rop fra murmester Georg Nielsens hus. Der hadde en bombe gått gjennom taket og lå og brant på loftet, helt ved døra til trappa - den eneste veien ned fra soverommene. Sønnen Ove, som var 17 år, klatret ut av et vindu og ned gjennom et pæretre, hentet en stige til foreldrene og løp bort til kjøpmannen, hvor det var andelstelefon, for å ringe til Zonen i Eskilstrup. Huset var låst innenfra, men Svend Suhr sprengte kjøkkendøra ved å løpe mot den et par ganger, og med jord og vann fikk de slukket bomben.
Det er trolig den samme "murerens Ove" som en vinter gikk ut på isen på landsbydammen i tresko og datt uti. Han berget seg den gangen også.
På Skovbjerggaard
På den andre siden av veien falt en bombe rett over soverommet på Skovbjerggaard, men ble stoppet av taket, en sperre og loftet. En av tjenestejentene dekket den med dyner og sekker, mens mannen og forkaren hentet grus i bøtter og fikk den slukket. Brannsprøytene fra Eskilstrup brukte lang tid på å komme fram, fordi røyken fra de mange bombene lå over veiene. Dagen etter fant man rundt 50 bomber like ved bygningene på gården.
Dagen etter
Den danske sprengningskommandoen fra Næstved kom og samlet opp de fleste av de 300 bombene, særlig på Skovbjerggaards marker. En fosforbombe var sekskantet, litt mindre enn en gammeldags termokanne, med en blyklump i den ene enden.
Frigjøringskvelden
To år senere var krigen over. Den 4. mai 1945 satt naboene i stua på Vægtergården:
"Vi var om aftenen gået over hos vore gode venner på Vægtergaarden, Karen og Svend Suhr, og ved en hyggelig kop aftenkaffe hørte vi det glædelige budskab: Tyskland har kapituleret …"
Kilde: Mogens Sommer, "Byskovs bombardement", i Ketty Lykke Jensen, Byskov - herfra min verden går (2010), s. 45-47. Kapitlet bygger på skriftlige beretninger fra Ella Barfoed-Høj og Ove Nielsen og på intervjuer med Esther og Harry Christensen, Karla og Alfred Jørgensen og Svend Suhr. Frigjøringskvelden: erindringer gjengitt samme sted.