Smedehuset - naboen ved dammen

Vægtergården har alltid hatt en nabo på den andre siden av landsbydammen: smia. Byskovs første smed, Jacob Willadsen, festet i 1829 "den såkaldte Hans Vægters grund med hus". Og da bøndene i 1898 bygde en ny smie i fellesskap, sto den på en tomt kjøpt av Hans Vægter midt i bygda.

Siden slutten av 1890-årene har familien min bodd i Smedehuset. Jeg har selv bodd der, og barna mine er sjette generasjon i huset. Nå bor vi på Vægtergården.

Tippoldefaren min, Laurits - smeden fra Sørup

Peder Laurits Jørgensen var født 9. juli 1873 i Sørup i Eskilstrup sogn, sønn av smeden Jørgen Peter Johansen og Else Andersen. Han ble døpt Lauritz Peter i Eskilstrup kirke 7. september samme år - først senere byttet de to navnene plass. 7. november 1897 giftet han seg i Ønslev kirke med Maren Sofie Rasmussen, og i 1898 kom han til Byskov som ung smed. Han leide først smia, og 7. juni 1900 kjøpte han den av bøndene i bygda for 2.200 kr., med ambolt, blåsebelg, filebenk, kakkelovn og "1 indmuret Gryde" i handelen.

Utsnitt av Eskilstrup sogns kirkebok 1873 med dåpen til Lauritz Peter Jørgensen, sønn av smed Jørgen Peter Johansen og Else Andersen i Sørup — Eskilstrup sogns kirkebok, fødte gutter 1873, nr. 6: Lauritz Peter Jørgensen, født 9. juli, døpt 7. september. Foreldre: smed Jørgen Peter Johansen og hustru Else Andersen i Sørup. Det danske Riksarkivet (Rigsarkivet).

"Underskrevne Gaardejere i Byskov … Hans Olsen Vægter … sælge samt skøder og overdrager herved til Smed Peder Laurits Jørgensen af Byskov den os i forening tilhørende ejendom Matr. nr. 14b af Byskov By."
Skjøtet, 7. juni 1900

Det er altså en Vægter som har skrevet under på huset til familien min. Laurits og kona Maren Sofie, som selv var fra Ønslev sogn, fikk seks barn. Han skodde hester, skjerpet plogskjær og la nye jernringer på vognhjul, som ble kjølt ned i dammen - for det er der en smie helst skal ligge. Han kjente naboen godt: det var Laurits som en dag kom over til Vægtergården og hørte Hans Vægter rope fra kjelleren at han hadde mistet tappen og sto med fingeren i hullet på ølfatet. I 1922 kjøpte han bil, og den kostet nøyaktig det samme som smia: 2.200 kr.

Gammelt foto av Smedehuset: et langt, grunnmurt hus med halvtak, en mann og en kvinne med en baby ved buskene og fire barn ved gjerdet — Smedehuset, trolig omkring 1911. Ved buskene står etter alt å dømme Laurits og Maren Sofie med det yngste barnet på armen, og ved gjerdet fire av de andre barna. Er det Alfred på armen, er bildet fra sommeren 1911. Familiens eget foto.

I folketellingen 1921 står smedefamilien med skriverens snirklete håndskrift: Laurits, smedmester, kommet til sognet i 1898. Maren Sofie, født 1870. Sønnen Rasmus, født 1899, som var smedsvenn hos faren. Og den yngste, Svend Alfred, født 19. november 1910. De fire andre barna står ikke på listen.

Utsnitt av folketellingen 1921 med smedefamilien Jørgensen i Byskov: Laurits, Maren Sofie, Rasmus og Svend Alfred — Folketellingen 1921, Ønslev sogn, løpenummer 15: Laurits P., Maren S., Rasmus J. og Svend A. Jørgensen. Det danske Riksarkivet (Rigsarkivet).

Oldefaren min, Alfred - smeden med mandolinen

Alfred Jørgensen - som egentlig het Svend Alfred - ble født i Smedehuset 19. november 1910. Som gutt kjørte han hestevandringen på Vægtergården, og han så Byskovs første selvbinder komme til gården i 1915. Som 16-åring hentet han jordmora i farens bil, og som ung var han fyrbøter på lokomobilet som drev treskeverket i bygda.

Han ble døpt i Ønslev kirke 12. mars 1911, og blant fadderne sto en ung pike fra den andre siden av landsbydammen: Maren Hansine Vægter fra Vægtergården - den siste Vægter på gården. Smedens sønn fikk altså gårdens datter som gudmor. Godt hundre år senere flyttet oldebarnet hans inn på Vægtergården.

Utsnitt av Ønslev sogns kirkebok 1910 med fødselen og dåpen til Svend Alfred Jørgensen; sist blant fadderne står Maren Hansine Vægter i Byskov — Ønslev sogns kirkebok, fødte gutter 1910, nr. 12: Svend Alfred Jørgensen, født 19. november i Byskov, døpt 12. mars 1911. Foreldrene viet i Ønslev kirke 7. november 1897. Sist blant fadderne: "Pige Maren Hansine Vægter i Byskov" (på norsk: "Pike Maren Hansine Vægter i Byskov"). Det danske Riksarkivet (Rigsarkivet).

I 1934 overtok han smia, samme år som Karen og Svend Suhr kjøpte Vægtergården. Han spilte mandolin for de unge ved dammen om sommerkveldene, slo fortsatt overslag som 45-åring og tok en tur på skøyter når isen hadde lagt seg. Kona hans, Karla, var en populær kokkekone i gildene på egnen, blant annet på Sommergaarden i Byskov. (Og for ordens skyld: Sommer-familien på Sommergaarden er ikke familien min. At jeg også heter Sommer, er rent tilfeldig.) Da landbruket ble mekanisert, la Alfred ned smia midt på 1950-tallet. Skrustikka og vindfløyen fra smia henger i dag på Danmarks Traktormuseum i Eskilstrup.

Under krigen kom bombene helt tett på. Natten mellom 21. og 22. april 1943 våknet oldemoren min Karla av flystøy, trakk mørkleggingsgardinet til side og så et stort bombefly gli lavt over hagen. Hun hørte en hvesing, søkte dekning under vinduet, og i samme øyeblikk ble soverommet opplyst: en fosforbombe brant bare tjue meter fra huset. Les om bombenatten i Byskov.

Mange av historiene vi kjenner fra Byskov i dag, er Alfreds. På begynnelsen av 1990-tallet gikk en arbeidsgruppe i Byskov Beboerforening i gang med å intervjue de eldste i bygda, og Alfred og Karla fortalte om smia, innhøstingen, bombenatten og livet rundt dammen. Alfred døde i 1994, men fortellingene hans ble tatt vare på og kom med da Byskov - herfra min verden går endelig utkom i 2010.

Mormoren min, Bodil: skoleveien og Vægtergården

Mormoren min, Bodil, var den eldste datteren til Alfred og Karla. Hun gikk på Ønslev Skole til og med 7. klasse, og på skolebildet fra 1945 står hun som "Bodil Jørgensen, Byskov Smedie". Skoleveien gikk via Byskovvej, og den tok sin tid: langs veien gikk grøfta, og der lekte de "grøftepind" og hoppet fram og tilbake over den. Og så lekte de med et hjul og en pinne, så hjulet suste av gårde langs veien foran dem.

Klassebilde fra Ønslev Skole 1945 med omtrent femti barn — Ønslev Skole 1945. Mormoren min, Bodil Jørgensen fra Byskov Smedie, står i nest bakerste rad som nummer tre fra venstre. Foto utlånt av Verner Johansen til *Byskov - herfra min verden går* (2010).

På skolen opplevde hun at det ble gjort stor forskjell på barna, alt etter om de kom fra et fattig hjem eller et vanlig, og det frustrerte henne mye. Det gikk så langt at oldefaren min Alfred måtte gå opp på skolen og irettesette læreren kraftig. Mormoren min beskrev ham senere som "en kjempeidiot". Smeden fra Byskov fant seg ikke i urettferdighet.

Etter 7. klasse tok Bodil tjeneste som hushjelp på Vægtergården. I 1998 kjøpte hun og morfaren min, Cai Reimann, Smedehuset, slik at det ble i familien.

Hun satte også spor etter seg på Vægtergården på en annen måte. I 1987 hadde Hans og Kis ei ku som de hadde oppkalt etter henne: Bodille. Hun var med på dyrskuet i Roskilde, og skiltet henger fortsatt på gårdens loft.

Moren min, Hanne, og rakettene

Barna til Bodil lekte mye på Vægtergården sammen med barna til Hans og Kis Suhr, Anne og Lars. Blant annet skjøt moren min Hanne og Lars raketter ut av vinduet på rommet til Lars. Rakettene kostet 10 øre stykket, og det ble aldri oppdaget - før nå.

Over dammen

Som barn lærte jeg at man ikke skulle gå for nær dammen, for der bor Tang Rasmus. Nå bor vi på den andre siden av ham.

5. oktober 2026 flyttet Louise og jeg over dammen og inn på Vægtergården, som vi har overtatt fra Hans og Kis Suhr. Moren min, Hanne Reimann, overtar Smedehuset, som skal bli i familien.

Etter 125 år som naboer har smia og gården på den måten blitt én historie. Nå er det vår tur til å ta vare på den.

- Lars Sommer, Vægtergården, oktober 2026

Kilder: Ketty Lykke Jensen, Byskov - herfra min verden går (2010), s. 38-41 og 128-132, samt familiens egne fortellinger. Folketellingen 1921, Ønslev sogn, og kirkebøkene for Eskilstrup sogn (1873) og Ønslev sogn (1910) (det danske Riksarkivet, Arkivalieronline).