Ellefolk i Hannenov skog

På Falster er det mange ellemyrer, og i dem bor ellefolket: ellekoner, ellepiker og slikt slag. Ifølge sagnene fra egnen holdt de særlig til i Hannenov skog og i Egemosen, som grenser til prestegårdens mark i Tingsted.

Elleskutt kveg

I Egemosen hadde ellefolket en stygg skikk: de skjøt kveget. Et dyr som var blitt truffet, ble elleskutt eller jordskutt. Det ble stivt og ville dø hvis det ikke kom raskt hjelp.

Hjelpen var denne: man førte dyret opp av myra og skjøt over det, med skuddet rettet fra hodet mot halen. Man kunne også forebygge ulykken. Når kveget første gang om våren skulle på beite, la man en mynt i fjøsdøra og lot dyrene gå over den. Da pleide faren ikke å være stor.

Vill i Hannenov

I Hannenov skog var ellefolket farlig for mennesker. De prøvde især å lede veifarende vill - og det lyktes også, hvis vandreren ikke hadde sin maj-røntol i munnen. Hadde man først gått seg vill, var det bare én redning: straks trekke av seg skinnpelsen og vende vrangen ut. Da kunne man finne hjem igjen.

Salmeboka under haka

Mange hadde sett dem stå i ellemyrene, lent med ryggen mot et elletre eller en ellestubbe. Og nå kommer det viktige: kunne man treffe en av dem sovende i den stillingen, og hadde man en gammel salmebok for hånden, skulle man legge salmeboka under haka på dem. Da hadde man makt over dem og kunne tvinge dem til å fortelle hva framtiden ville bringe.

En kvinne fra Tåderup, kalt Telse-mor, skal engang ha gjort nettopp det - i Borremosen, som skiller Hannenov fra Oustrup skog. Men folk mente også at hun kunne mer enn sitt fadervår, og det var til og med noen som sa at hun var en heks.

I dag rir og går man trygt på de merkede stiene i Hannenov. Men skulle du gå deg vill: vreng jakka.

Kilde: J.K. Lindbergs sagnopptegnelser, gjengitt i Ketty Lykke Jensen, Ønslev og Eskilstrup Sogne (2009), s. 187. Gjenfortalt.