Hvorfor Vægtergården?

Det er bare én gård i Danmark som heter Vægtergården (Vektergården). Navnet ble tinglyst i 1922, men det er langt eldre: det kommer av slekten Vægter, som satt på gården fra i hvert fall rundt 1716 og fram til 1919.

Vektere til slottet

I Vægter-slekten fortalte man at navnet oppsto fordi to gårder i Byskov hadde plikt til å stille vektere til Nykøbing Slot. Slottet var på 1600-tallet enkesete for dronninger og et av rikets fornemme steder - og det ble revet i 1766.

Det stemmer godt med at det i 1841 satt to gårdbrukere i Byskov med navnet Vægter: Hans Vægter på vår gård og Peter Vægter på nabogården lenger nede i veien. Og P. Petersens Lolland-Falsters Navnebog fra 1902 kjenner nettopp tilnavnet "Vægter (Vægder)" fra Byskov i perioden 1688-1900.

Om historien er sann, vet vi ikke. Ingen skriftlig kilde bekrefter vekterplikten - men den er for god til ikke å bli fortalt.

Den andre Vægter-gården

Den andre gården med vekterplikt lå et stykke nede i veien, der det i dag er Klodskovvej 56. I 1841 satt Peter Vægter her. Han var den eneste i sogneforstanderskapet som stemte imot da kommunen ville kjøpe et fattighus, fordi huset ville ligge rett inntil gården hans. I 1863 kjøpte Mads Pedersen Vægter gården til selveie for 7000 riksdaler.

I år 1900 slo lynet ned i gården under et voldsomt uvær. Fra Byskov kunne man den natten se ti branner på Falster og Øst-Lolland, og Mads Pedersen Vægter måtte bæres syk ut av den brennende gården. Den gang lå den tett inntil hagen til Vægtergården. Den ble gjenoppbygd der den ligger i dag, og fikk den største salen i Byskov og Klodskov. Her holdt bøndene gammelgilde.

Tilnavn som fulgte gården

På Lolland-Falster var det på 1600- og 1700-tallet vanlig at en bonde fikk et tilnavn etter yrket eller stillingen sin, og at navnet ble hengende ved gården. Når en ny mann giftet seg inn, tok han navnet med seg - akkurat som Hans Larsen gjorde da han ble Hans Larsen Vægter i 1817.

Hva gjorde en vekter?

Vektere gikk om natten gjennom byens gater med lykt og morgenstjerne. De holdt øye med ild og uro og ropte ut timene med et vers. De danske kjøpstedene fikk faste vekterkorps i 1683, og ordningen varte til 1860-tallet. På landet og langs kysten holdt bøndene vakt ved vardene - signalbålene - særlig under krigene 1807-14.

Vekterversene

Vekterversene er tilskrevet salmedikteren Thomas Kingo. Det var et vers for hver time fra klokken åtte om kvelden til fire om morgenen:

Hov vægter! Klokken er slagen ti.
Om du vil tiden vide,
husbonde, pig' og dreng,
da er det på de tide,
man føjer sig til seng.
Befal dig Herren fri!
Vær klog og snild!
Vagt lys og ild!
Vor klokke er slagen ti.

Hov vægter! Klokken er slagen fire.
Dig evig Gud ske ære
i høje himmelkor,
som vægter ville være
for os på jorden bor.
Nu op på morgenvagt!
For natten god
fald Gud til fod,
tag tiden vel i agt!

Lykten i logoen vår er en hilsen til dem - og til alle de nettene da noen har holdt øye med gården.